fredag 13. mars 2015

Oppdatering

Nå er det på tide med en bloggoppdatering. Vi har nå kommet over havveis i oppholdet, og det går forholdsvis greit. Jeg har funnet med godt til rette hos Anton Paar GmbH.

-Anton Paar er en bedrift med omtrent tusen ansatte.
 -Produsent av måleverktøy til alle mulige tenkelige formål.
-9/10 deler til ferdig produkt produseres hos Anton Paar.
-Mellom 30 og 40 forskjellige bearbeidingsmaskiner i produksjonshallen.
-Framstilling av svært avanserte produkter med uhyre strenge toleranser og overflatekrav.



Den første dagen hos Anton Paar ble jeg vist rundt på hele industriområde som består av flere forskjellige bygninger. Hovedsakelig ble jeg vist rundt i produksjonsavdelingen, hvor jeg jobber i dag. Jeg fikk vite matrutiner og i hvilke avdelinger jeg skulle jobbe i, samt hva slags arbeidsoppgaver jeg skulle få.

Måltidene her vil jeg skryte litt av. De har et eget datasystem hvor man kan bestille "minilunsj" to ganger før klokken tolv. Her kan man velge mellom et titalls forskjellige bakevarer og mye forskjellig pålegg og frukt. Dette leveres til bestemte tider på et stort og moderne lunjsrom.
Mellom klokken elleve og halv ett er bedriftens kantine åpen. Her gjelder den samme bestillingsmåten. Man logger på datasystemet og kan velge mellom tre "herremåltider" hver dag. Forrett, hovedrett og dessert. Rundt om på bedriften finnes også kaffemaskiner og automater med alt ifra sjokolade og tyggegummi til brus og baguetter. Og så heldig som jeg er, får jeg spise og drikke så mye jeg vil helt gratis.

De første to ukene arbeidet jeg i laser-avdelingen. Her var det tre fagarbeidere og en lærling. Jeg ble tatt vel imot, og ble fortalt om de forskjellige maskinene i denne avdelingen. Her var det laser-sveising, laser-merking og laser-skjæring. Oppgavene disse to ukene var lite lærerike og forholdsvis kjedelige. Jeg fikk et innblikk i et oppspenningssystem som blir brukt i omtrent alle avsponingsmaskinene de har her. Mecatools, heter det. Det er et hurtigkoplingssystem som kan opereres både hydraulisk, pneumatisk og mekanisk, alt etter størrelse og/eller formål.

De neste to ukene ble jeg overført til neste avdeling. CNC-dreiing. Her ble jeg satt rett på en stor gradejobb. Ca. 150 bronse-deler med masse freste lommer og hull. De programmerer fasfres der det er mulig, med det blir selvfølgelig noen hjørner som forblir ugradet. Hele den første uken satt jeg og gradet. Jeg tok opp dette med avdelingsleder, og foreslo at det beste for meg, var om jeg kunne observere og spørre undervegs. Dette ble de med på. Jeg lærte en god del de to første dagene, også ble jeg satt i arbeid(seriekjøring og grading) i en annen dreiebenk fordi den faste operatøren var syk.

De to siste ukene har jeg jobbet i CNC-fres/3-akse. Her ble jeg med en andreårslæring. Han kunne jobben sin ganske godt, og etter hvert ble jeg kjent med de andre i avdelingen. Denne avdelingen bestod av to HAAS-maskiner, to OKUMA-maskiner og en gammel japansk fres fra 1989, med en fjerde akse (A) som fastmontert delehode. Her fikk jeg mere variert arbeid. Men som alle andre avdelinger i produksjonsbygget, gikk det kun ut på å laste over programmer, montere jigg, ta nullpunkt og trykke start, for så å bytte deler. Jeg ble lånt ut til 5-akse for å grade torsdag og fredag den femte uken. Den sjette uken fikk jeg jobbe litt selvstendig. I den eldste maskinene ble det produsert bakker til dreiebenkene.(segmentbakker i aluminium). Dette var i grunn veldig interessant. Også her var det ferdig program.